Kanskje kjenner du denne forestillingen: Når dette ene målet er nådd, blir mye lettere. Du trenger ikke lenger tenke så mye, kan endelig glede deg og har den beroligende følelsen av å ha kommet frem. Målet kan være en bestemt formue, salget av et selskap, en yrkesmessig suksess eller en lenge planlagt økonomisk uavhengighet.
Så inntreffer hendelsen. Du blir virkelig glad. Kanskje feirer du grundig og husker øyeblikket lenge. Men på et tidspunkt står det igjen en helt vanlig beslutning for tur. Telefonen ringer, noen spør etter en avtale, kjøleskapet er tomt. Og du merker at livet ditt, til tross for den store suksessen, mange steder føles forbausende kjent.
Det jeg synes er mest interessant her, er ett spørsmål: Hvorfor forestiller vi oss noen ganger øyeblikket etter en suksess som om det skulle forandre hele resten av virkeligheten? Vi vet jo på forhånd at det også kommer vanlige dager etter en stor milepæl. Vi regner bare ikke nødvendigvis med dem når vi maler ut for oss hvor lykkelige vi skal bli.
Vi forestiller oss et høydepunkt, ikke en tirsdag
Den som arbeider mot en viktig hendelse, tenker forståelig nok ofte på selve hendelsen. På signaturen, beskjeden om at man har fått oppdraget, tallet som er nådd, eller øyeblikket da en lang spenning tar slutt. Fremtiden fremstår da som et bilde av dette øyeblikket. På bildet ser man svært godt hva som er oppnådd. Resten av livet står utenfor utsnittet.
Psykologer kaller slike forutsigelser om fremtidige følelser affective forecasting, altså vurderingen av hvordan vi kommer til å føle oss etter en bestemt hendelse. Timothy Wilson og Daniel Gilbert har i en forskningsoversikt fra 2005 beskrevet at mennesker ofte overvurderer styrken og varigheten av sine senere følelsesmessige reaksjoner. En årsak er at man konsentrerer seg om den fremtredende hendelsen, mens andre påvirkninger på det fremtidige livet får mindre oppmerksomhet.
Det høres abstrakt ut, men er svært lett å forstå i hverdagen. Når du forestiller deg dagen etter det vellykkede bedriftssalget, tenker du sannsynligvis på økonomisk frihet, gratulasjoner og lettelse. Sjeldnere tenker du på en dårlig natt, en krangel om en bagatell eller spørsmålet om hvem som egentlig skal ta ut søpla neste morgen. Men ingenting av dette forsvinner på grunn av salget.
En feil i forutsigelsen av følelser betyr for øvrig ikke at noen ikke kan glede seg over suksessen sin. Den betyr bare at den senere gleden kan bli annerledes eller kortere enn forestillingen om den. Fremfor alt sier den ingenting om hvorvidt beslutningen var økonomisk fornuftig.
Hva forskningen viser om den oversette hverdagen
Et kjent eksperiment av David Schkade og Daniel Kahneman tok i 1998 for seg forestillingen om hvor lykkelige folk i California er. Studenter i California og i Midtvesten i USA vurderte sin egen livstilfredshet og den antatte tilfredsheten til folk i den andre regionen. Den selvrapporterte livstilfredsheten skilte seg ikke mellom regionene slik utenforstående antok. Disse forventet et lykkeligere liv i California og la mer vekt på bestemte synlige egenskaper, særlig klimaet.
Forskerne kalte dette en fokuseringseffekt. Når vi fremhever ett enkelt kjennetegn ved et liv, virker det fort viktigere for helheten enn det faktisk er i den levde hverdagen. Undersøkelsen handlet om bosteder og studenter, ikke om millionærer etter en økonomisk suksess. Prinsippet kan overføres til en milepæl som en tankemodell, men det er selvsagt ingen direkte studie av mennesker som har solgt et firma.
En annen undersøkelse av Wilson og kolleger fra 2000 så blant annet på sportsfans. De som på forhånd tenkte over hvilke andre aktiviteter som ville finne sted etter en kamp, overvurderte sjeldnere hvor lenge resultatet ville påvirke deres egen lykke. Undersøkelsene gir ingen tidsplan for gleden etter et formuesmål. Men de illustrerer hvorfor det kan gjøre en forskjell om man forestiller seg hendelsen isolert eller midt i en hverdag som går videre.
Den egentlige overraskelsen trenger derfor slett ikke være at en suksess gir for lite glede. Kanskje har vi i forventningen rett og slett sett bort fra for mye av resten av livet vårt.
Forventningsglede er en ekte del av suksessen
Man bør ikke redusere ventetiden før en milepæl til en feilberegning. Mennesker kan glede seg til noe i årevis. De kan legge planer, anstrenge seg, komme seg gjennom tilbakeslag og hente motivasjon fra forestillingen om sin fremtidige suksess. Denne tiden er en del av opplevelsen, selv om selve måloppnåelsen senere blir mindre spektakulær.
I tre eksperimenter av Tobias Greitemeyer fra 2009 spilte forventede følelser etter suksess eller fiasko en rolle for utholdenhet og prestasjoner på oppgaver. I to av studiene gikk sterkere forventninger sammen med større utholdenhet og bedre prestasjoner. En tredje undersøkelse viste imidlertid også en bakside: Svært sterke forventninger kunne føre til at deltakere holdt fast for lenge ved oppgaver som ikke kunne løses. I eksperimentene ble de faktiske følelsesmessige reaksjonene mindre intense enn man hadde forventet på forhånd.
Forsøkene fant sted med avgrensede oppgaver under eksperimentelle betingelser. Av dette følger ingen direkte forklaring på mange års gründervirksomhet. Men de viser at forestillingene våre om fremtidig glede ikke bare er feilkilder. De kan drive atferd. Det blir problematisk når en stor forventning om lykke blir den eneste begrunnelsen for et mål man for lengst har sluttet å stille spørsmål ved.
Jeg ville derfor ikke anbefale noen å snakke ned en suksess bare for senere å unngå skuffelse så godt som mulig. Den som vil bygge opp et firma eller oppfylle et ønske man lenge har hatt, får gjerne glede seg til det. Et realistisk blikk på tiden etterpå tar ingenting fra forventningsgleden. Det hindrer bare at ett enkelt øyeblikk må ta ansvaret for hele den videre lykken i livet.
Hva et mål faktisk endrer
Det finnes suksesser der virkningen rekker langt utover arbeidsdagens slutt. Den som etter mange år blir økonomisk uavhengig, kan endre arbeidshverdagen sin. Et bedriftssalg kan avslutte et belastende ansvar. En ny stilling kan åpne for oppgaver som ikke var mulige før. Verdien av slike forandringer avhenger ikke av om euforien over dem varer noen dager eller mange måneder.
Her er et skille nyttig: Et menneske kan vurdere livsomstendighetene sine som varig bedre og likevel ikke være i spesielt godt humør en helt vanlig tirsdag. Livstilfredshet og øyeblikkets følelser overlapper, men er ikke det samme. En stor suksess kan skape praktisk trygghet og beslutningsfrihet uten å gjøre hvert enkelt øyeblikk mer behagelig.
At mennesker etter betydelige forandringer slett ikke alltid vender tilbake til et uforanderlig lykkenivå, understreket Ed Diener, Richard Lucas og Christie Napa Scollon i sin forskningsoversikt fra 2006. De gikk imot den enkle forestillingen om en lykketredemølle der enhver positiv eller negativ forandring nødvendigvis forsvinner helt. Mennesker er forskjellige i hvordan de tilpasser seg hendelser, og enkelte komponenter av velværet kan utvikle seg ulikt.
Den som etter en stor suksess igjen opplever helt vanlige dager, kan altså likevel stå bedre på lang sikt. Et roligere liv trenger ikke føles som en vedvarende triumf for å være et godt liv. Og en suksess som endrer de ytre betingelsene lite, kan likevel forbli viktig på grunn av den personlige betydningen.
Ikke alle oppnådde mål gir like mye tilfredshet
Et mål er sjelden bare et tall. Noen ganger står ønsket om uavhengighet bak, noen ganger gleden ved en bestemt aktivitet, noen ganger anerkjennelse eller behovet for å bevise noe for noen. Disse beveggrunnene kan bidra til å forklare hvorfor den samme synlige prestasjonen betyr ulikt mye for to mennesker.
Kennon Sheldon og Andrew Elliot undersøkte i 1999 ut fra tre longitudinelle datasett hvordan samsvaret mellom personlige mål og egne interesser og verdier henger sammen med hvordan målene forfølges, og med velvære. Mål som passet bedre med egne motiver, ble forfulgt mer utholdende og var forbundet med større gevinster i velvære når de ble nådd. Det er ingen garanti for hver enkelt suksess. Men det viser at betydningen av et oppnådd mål ikke fullt og helt ligger i den ytre størrelsen.
Også en metaanalyse av Hannah Klug og Günter Maier fra 2015, som samlet 108 uavhengige utvalg fra 85 studier, fant samlet en positiv sammenheng mellom vellykket målforfølgelse og subjektivt velvære. Interessant nok var sammenhengen sterkere når man så på fremgang på veien mot målet, og ikke bare på at målet var fullført. Slike data er for det meste sammenhenger og tillater ingen enkle årsaksutsagn. Men de motsier forestillingen om at lykke bare oppstår i det siste øyeblikket av et langt prosjekt.
Kanskje var allerede det å utvikle firmaet, løse vanskelige problemer eller gradvis utvide egne muligheter en vesentlig del av det som gjorde suksessen tilfredsstillende. Når målet er nådd, tar kanskje også en aktivitet slutt som i årevis har gitt glede eller mening. Da kan milepælen føles riktig, og samtidig kan det oppstå et tap av den bevegelsen man hadde.
Hvilke følger dette kan få etter et konkret bedriftssalg, ser Firmaet er solgt. Hva nå? på. Den psykologiske overgangen etter en slik avskjed er et eget tema som går utover spørsmålet om en skuffet forventning om lykke.
Den farlige fantasien om å endelig ha kommet frem
Kanskje ligger det bak noen overdrevne forventninger et løfte som aldri ble sagt høyt: Når jeg har nådd dette målet, trenger jeg ikke lenger bry meg om visse ting. Økonomisk suksess kan faktisk fjerne enkelte problemer eller gjøre dem betydelig mindre. Andre blir værende. Relasjoner fungerer ikke automatisk bedre, beslutninger blir ikke alltid lette, og ens egen personlighet forvandles ikke med kontosaldoen.
I selvhjelpslitteraturen møter man av og til uttrykket Arrival Fallacy om dette. Det høres ut som en klart avgrenset psykologisk diagnose. Jeg ville omgås det med forsiktighet. Forskningen på forutsigelse av følelser, målforfølgelse og tilpasning gir de viktigere og grundigere undersøkte grunnlagene. At hvert oppnådd mål uunngåelig skaper en indre tomhet, kan ikke utledes av dette.
Like lite bør man i ettertid dømme et menneske som i begynnelsen bare virker middels begeistret. Kanskje er han utslitt. Kanskje trenger den nye situasjonen tid. Kanskje er han rett og slett en som ikke viser gleden sin spesielt høylytt. Eller han visste allerede på forhånd at suksessen først og fremst ville bety en praktisk forandring. Ansiktsuttrykket på en fest sier ingenting om hvordan livet videre blir.
Forskjellen mellom ett enkelt stort mål og en stadig jakt videre er viktig. Hvorfor mennesker straks kan sikte mot neste formuesmål etter å ha nådd ett, behandles grundigere i Den neste millionen. Og Hvorfor luksus etter hvert blir normalt handler om tilvenning til konkrete forbruksopplevelser. Her står spørsmålet igjen om hva vi forventer av et enestående høydepunkt, og hvordan det faktiske øyeblikket passer med det.
En suksess trenger ingen evig feiring
Det ville være trist om mennesker i ettertid forringet sin egen suksess bare fordi de ikke er lykkelige over den i måneder eller år. Man har bygget opp noe, fullført en vanskelig oppgave, fått en ny mulighet eller lagt en gammel belastning bak seg. Det forblir sant, selv om man i dag igjen har helt vanlige bekymringer.
Forskningen taler heller for å se nyansert på forventninger. Mennesker kan overvurdere fremtidige følelser. De kan ha nytte av å nå mål, særlig når målet passer med deres egne verdier. Forandringer kan delvis svekkes, men også ha varige følger for velværet. Ingen av disse utsagnene lar seg redusere til én enkelt setning om at man nødvendigvis blir skuffet etter en stor suksess.
Når noen får frihet til å ta nye beslutninger takket være en økonomisk milepæl, oppstår det kanskje rom for nye spørsmål. Hva skal skje med tiden man har vunnet? Hvilke forpliktelser vil man fortsatt bære? Hva hadde betydning også før suksessen? Dette er tanker, ikke pliktoppgaver. Og ideen bak Tired of Wealth er ett av mange uvanlige perspektiver på hvordan man kan forholde seg til store økonomiske muligheter, uten at det oppstår noen forpliktelse for noen formuende.
Jeg synes det er et godt utfall når man etter en lenge ønsket suksess kan si: Ja, det var viktig. Ja, jeg er glad for det. Og ja, livet mitt består fortsatt av mer enn denne hendelsen. En stor suksess trenger ikke gjøre neste tirsdag om til en helligdag. Det er mer enn nok om den gjør livet bedre på de punktene som faktisk betydde noe for en.
Kilder
Wilson, Timothy D., og Daniel T. Gilbert (2005). «Affective Forecasting: Knowing What to Want». Current Directions in Psychological Science, 14(3), s. 131-134. https://doi.org/10.1111/j.0963-7214.2005.00355.x
Schkade, David A., og Daniel Kahneman (1998). «Does Living in California Make People Happy? A Focusing Illusion in Judgments of Life Satisfaction». Psychological Science, 9(5), s. 340-346. https://doi.org/10.1111/1467-9280.00066
Wilson, Timothy D., Thalia Wheatley, Jonathan M. Meyers, Daniel T. Gilbert og Danny Axsom (2000). «Focalism: A source of durability bias in affective forecasting». Journal of Personality and Social Psychology, 78(5), s. 821-836. https://doi.org/10.1037/0022-3514.78.5.821
Greitemeyer, Tobias (2009). «The Effect of Anticipated Affect on Persistence and Performance». Personality and Social Psychology Bulletin, 35(2), s. 172-186. https://doi.org/10.1177/0146167208326124
Diener, Ed, Richard E. Lucas og Christie Napa Scollon (2006). «Beyond the Hedonic Treadmill: Revising the Adaptation Theory of Well-Being». American Psychologist, 61(4), s. 305-314. https://doi.org/10.1037/0003-066X.61.4.305
Sheldon, Kennon M., og Andrew J. Elliot (1999). «Goal striving, need satisfaction, and longitudinal well-being: The self-concordance model». Journal of Personality and Social Psychology, 76(3), s. 482-497. https://doi.org/10.1037/0022-3514.76.3.482
Klug, Hannah J. P., og Günter W. Maier (2015). «Linking Goal Progress and Subjective Well-Being: A Meta-analysis». Journal of Happiness Studies, 16, s. 37-65. https://doi.org/10.1007/s10902-013-9493-0