En person eier flere millioner euro, lever uten gjeld og kunne fortsatt den vante hverdagen selv om en betydelig del av formuen gikk tapt. Likevel sjekker han markedene oftere enn han liker. En dårlig måned opptar ham ved middagsbordet. Etter et større kursfall regner han ut hvor mye formue som har forsvunnet, selv om den faktiske levestandarden knapt har endret seg av det.
Det ville være lett å se denne personen som utakknemlig. Men takknemlighet og frykt er ikke motstandere som pålitelig slår hverandre ut. Man kan se sin privilegerte situasjon og likevel være bekymret. Det mer interessante spørsmålet er hva bekymringen retter seg mot. En konkret økonomisk fare? Tap av kontroll? Forestillingen om en gang igjen å stå der man sto før? Eller en fremtid som ikke kan beregnes fullt ut, til tross for alle reservene?
Det som interesserer meg mest ved dette temaet, er forskjellen mellom en stor formue og følelsen av økonomisk trygghet. Den blir ofte oversett så snart det står nok nuller på kontoutskriften. Likevel lønner det seg å se nøyere etter, uten å gjøre hver bekymring til et psykologisk problem med en gang.
Formue beskytter mot mye, men ikke mot usikkerhet
Den som har nok penger, kan betale regninger, håndtere uventede utgifter og ta beslutninger som er vanskelige med knapp inntekt. Et betydelig økonomisk handlingsrom er en reell fordel. Frykten for tap er derfor ikke automatisk det samme som frykten for ikke å klare neste husleie.
Kanskje er formuen først og fremst bundet i et selskap. Den beregnede verdien kan være høy, mens inntekter og forpliktelser avhenger av den økonomiske situasjonen. Kanskje er familiemedlemmer økonomisk avhengige av den. Kanskje finnes det store verdier som verken kan selges raskt eller uten følger. I slike situasjoner kan det være fornuftig å følge med på risiko. En formuesoppstilling sier ikke av seg selv hvor robust livssituasjonen bak den er.
Annerledes er det når noen fortsatt ville være økonomisk fri etter et betydelig tap, men innvendig føler at alt står på spill. Da stemmer den økonomiske rekkevidden og den følelsesmessige tyngden ikke lenger nødvendigvis overens. Det trenger ikke være tegn på en sykdom. Det viser først og fremst at vi ikke opplever risiko bare ut fra matematiske beløp.
Den amerikanske forbrukermyndigheten CFPB forstår økonomisk velvære som en forbindelse mellom trygghet og beslutningsfrihet, både for nåtid og fremtid. Avgjørende er blant annet evnen til å tåle økonomiske overraskelser og følelsen av å ha kontroll over egen økonomi. Myndigheten understreker tydelig at dette velværet ikke kan leses ut av inntekt eller nettoformue alene.
Denne inndelingen er rettet mot en bred befolkning og er ingen spesialmodell for millionærer. Den synliggjør likevel en nyttig tanke: Trygghet har en beregnet og en opplevd side. Den som forveksler de to, har vanskelig for å forstå de seiglivede bekymringene til noen formuende.
Når et tap får mer oppmerksomhet enn en gevinst
I atferdsøkonomien hører tapsaversjon til de mest kjente forklaringene. Amos Tversky og Daniel Kahneman beskrev i 1991 beslutninger der mennesker vurderer mulige tap og gevinster i forhold til et referansepunkt. I modellen deres veier ulemper ofte tyngre enn like store fordeler.
For temaet vårt er referansepunktet særlig interessant. Den som har vent seg til en formue på fem millioner, kan oppleve en nedgang til fire og en halv million som et smertefullt tap, selv om det gjenværende beløpet fortsatt gir betydelig frihet. Det avgjørende er ikke bare hva som blir igjen, men også hva som tidligere ble regnet som normalt.
Man bør likevel ikke gjøre den kjente teorien om til en universalformel. En stor metaanalyse av Brown og kolleger fra 2024 samlet en rekke empiriske anslag for tapsaversjon og fant i gjennomsnitt en tydelig asymmetri. En reanalyse av Yechiam og Zeif fra 2025 stilte, nettopp for bestemte eksperimentelle beslutningssituasjoner, spørsmål ved hvor robust denne effekten faktisk er. Forskningen strides altså også om under hvilke betingelser tapsaversjon observeres.
Enda viktigere: Selv en pålitelig tendens i eksperimentelle pengebeslutninger beviser ikke at den langvarige frykten til et velstående menneske dermed er fullstendig forklart. Et eksperiment om et valg under risiko er ikke noe psykologisk portrett av et menneske som i årevis har fryktet å miste formuen sin. Det ene kan hjelpe oss å tenke over det andre. Det erstatter ikke en undersøkelse av det.
Hvorfor kontroll kan virke så beroligende
Penger kan gi handlingsrom. Det de ikke garanterer, er full kontroll over fremtiden. Et firma kan miste kunder, økonomiske rammebetingelser kan endre seg, og andre mennesker kan ta beslutninger som påvirker egne eiendeler. Usikkerheten forsvinner ikke automatisk når summen vokser.
I en studie publisert i 2014 undersøkte Agata Gąsiorowska hvordan opplevd kontroll over egen økonomi og bekymring for penger henger sammen med den subjektive vurderingen av den økonomiske situasjonen. Mennesker som mente de bedre kunne kontrollere og planlegge økonomien sin, vurderte sammenhengen mellom objektive økonomiske forhold og sin subjektive situasjon annerledes enn mennesker med en svakere følelse av kontroll. Pengerelatert engstelse spilte også en rolle.
I dette arbeidet er én begrensning vesentlig: Det som der ble målt som objektiv velstand, bygde blant annet på personlig inntekt og husholdningsinntekt. Det var ingen målrettet undersøkelse av mangemillionærer og nettoformuen deres. Likevel kan man utlede en plausibel tanke: Følelsen av å kunne påvirke noe kan ha betydning for hvordan man selv vurderer penger.
Noen ganger oppstår det imidlertid en merkelig sirkel av dette. Den som føler seg usikker, prøver å skaffe mer informasjon. Ny informasjon åpner for flere mulige farer. Oppmerksomheten vandrer til det som fortsatt kan gå galt. At denne sirkelen i akkurat denne formen er utbredt blant rike mennesker, måtte først dokumenteres. Men som tenkt forløp viser den hvorfor selv omfattende informasjon ikke nødvendigvis gir ro.
En liten undersøkelse direkte blant velstående
At økonomiske bekymringer ikke bare forekommer hos mennesker med begrensede midler, lar seg i det minste også undersøke direkte hos velstående respondenter. Philip Courtenay, Richard Taffler og Ylva Baeckström publiserte i 2025 en kvalitativ studie som bygger på grundige intervjuer med 19 formuende britiske kunder av finansiell rådgivning.
Forskerne var interessert i de følelsesmessige forventningene til finansrådgivere. I intervjuene spilte uforutsigbarheten i den økonomiske fremtiden en viktig rolle. Tillit og ønsket om å kunne håndtere usikkerhet var viktige for de spurte. Forfatterne argumenterer for at forholdet til rådgiveren ikke kan forstås ut fra investeringsresultater alene.
Dette er et sjeldent direkte perspektiv på følelsene til formuende mennesker. Samtidig er utvalget lite og spesielt: Det som ble undersøkt, var kunder hos et finansrådgivningsfirma i Storbritannia. Av utsagnene deres følger verken et tall for hvor vanlig frykt er blant millionærer, eller en generell personlighetsprofil for velstående mennesker. Nettopp denne begrensningen bør man ta på alvor.
Det som virker mest verdifullt for meg her, er én observasjon: Også når pengene er der, kan spørsmålet om en usikker fremtid forbli følelsesmessig viktig. Det ville være en feil å avfeie denne bekymringen i prinsippet. Like galt ville det være å konstruere en epidemi av formuesangst ut fra nitten intervjuer.
Gamle erfaringer kan virke lenger
Noen mennesker kommer fra forhold der pengemangel ikke var teoretisk. De husker usikre inntekter, purringer, arbeidsledighet eller frykten for ikke å klare en viktig utgift. Etter et økonomisk løft blir situasjonen bedre. Men minnet om tidligere usikkerhet kan ikke bare sies opp som en gammel bankforbindelse.
Forskning på livsløp gir holdepunkter for at tidligere økonomiske belastninger kan henge sammen med senere psykisk belastning. Alexander Darin-Mattsson og kolleger undersøkte i 2018 i en svensk langtidsstudie hvilken rolle økonomiske vanskeligheter i ulike livsfaser spilte for psykisk belastning i høy alder. Belastninger i barndommen hang i deres modell også sammen med senere belastninger, delvis via andre vanskeligheter i livsløpet.
Denne undersøkelsen observerte ingen gruppe som senere ble rike. Den beviser derfor ikke at en millionær lider varig av tapsangst på grunn av tidligere fattigdom. Men den gjør det forståelig hvorfor ens egen økonomiske biografi kan spille en rolle for hvordan man opplever trygghet.
Den som tidligere har opplevd trange kår, trenger ikke legge fra seg denne erfaringen bare fordi man i dag er økonomisk sikret. Like lite får man automatisk tillegge ethvert menneske med en klassereise bak seg en skjult frykt. Biografiske spor er individuelle. De kan gjøre mennesker mer forsiktige uten å ta fra dem gleden over det de har oppnådd.
To følelser kan eksistere side om side
En høy kontosaldo og økonomiske bekymringer utelukker ikke hverandre empirisk bare fordi begrepene ved første øyekast virker motstridende. I en intensiv longitudinell studie publisert i 2023 spurte Angela Sorgente, Michela Zambelli og Margherita Lanz 158 unge voksne på fjorten dager etter hverandre om økonomisk velvære og økonomisk stress. De to størrelsene hang riktignok sammen, men var slett ikke identiske og reagerte ikke alltid likt på påvirkningene som ble undersøkt.
Også her gjelder det: Unge voksne er ikke stedfortredere for formuende eldre gründere. Studien støtter ingen spesiell påstand om rike. Den understreker bare at økonomisk tilfredshet og økonomisk belastning ikke bør behandles som eksakte motsetninger.
Et menneske kan være fornøyd med livet formuen gjør mulig, og samtidig bli nervøs ved bestemte utviklinger. Man kan sette pris på friheten og oppleve ansvaret som tungt. Selv om bekymringene er langt større enn den reelle økonomiske faren, trenger de ikke styre hele hverdagen.
Det hjelper lite å frata nettopp økonomisk privilegerte mennesker enhver rett til en motstridende følelse. Forståelse krever tross alt ikke at man setter likhetstegn mellom deres situasjon og situasjonen til mennesker som mangler grunnleggende midler.
Hva slags tap er det egentlig man frykter?
Når vi snakker om frykt for å miste penger, mener vi av og til helt forskjellige ting. For ett menneske ville den største bekymringen være ikke lenger å kunne sikre familien sin. For en annen tapet av et selskap det har gått mange års arbeid inn i. En tredje frykter å miste den sosiale plassen man forbinder med formuen. Atter en annen er mindre knyttet til en bestemt eiendel enn til følelsen av ikke lenger å få bestemme uavhengig.
Disse forskjellene er ingen vitenskapelig bekreftet typologi. De viser hvorfor det vanlige spørsmålet «Hvorfor er du i det hele tatt redd når du er så rik?» ikke strekker særlig langt. Det gjør en forskjell om det er et reelt ansvar som er truet, en mangeårig prestasjon, et vant selvbilde eller behovet for kontroll.
Også en uoversiktlig formuesstruktur kan reise berettigede spørsmål. Her begynner imidlertid et annet tema: ikke det fryktede tapet, men den løpende belastningen ved å organisere eiendeler og ta beslutninger. Artikkelen Wealth Fatigue: Når formue blir krevende handler grundigere om det. Og hvordan den personlige vurderingen av det man har, preges av omgivelsene, tas opp i Hvorfor man kan føle seg rik, eller ikke, til tross for millioner.
Den bevisste beslutningen om hvor åpent man snakker om sin egen formue kan reise flere spørsmål. Den er derfor også et selvstendig tema og ingen tilfeldig bivirkning av tapsangst.
Når trygghet ikke har noe endelig tall
Selvfølgelig finnes det økonomiske risikoer man fornuftig kan vurdere og diskutere. Den som har ansvar for andre, bør ikke ignorere dem. Men jakten på absolutt visshet kan bli et uoppnåelig mål. Ingen formuesstørrelse gjør alle fremtidige hendelser forutsigbare.
Den egentlige vanskeligheten ligger kanskje i å la to utsagn gjelde samtidig: Det kan finnes reell usikkerhet, og likevel kan ens egen situasjon i dag være svært trygg. Den som bare ser på mulige tap, overser lett handlingsrommet man allerede har. Den som bare viser til rikdommen sin, overser kanskje reelle forpliktelser og personlige erfaringer.
Ideen bak Tired of Wealth tar for seg det uvanlige forholdet mennesker har til svært store formuer. Den forutsetter ikke at det å eie penger nødvendigvis skaper frykt, eller at en gave får bekymringer til å forsvinne. En som eier en formue, får beholde pengene sine, helt uavhengig av hvor rolig eller urolig man lever med dem.
Jeg har derfor lite til overs for påstanden om at enhver bekymring endelig må forsvinne fra et bestemt antall millioner. Når noen har svært mye penger, er spørsmålet om den faktiske faren likevel berettiget. Men like berettiget er spørsmålet om hva mennesket bak tallet egentlig tror det har å miste. Svaret står sjelden fullt ut på kontoutskriften.
Kilder
Consumer Financial Protection Bureau (u.å.). «Why financial well-being?». Institusjonell beskrivelse av økonomisk velvære, hentet 7. november 2026. https://www.consumerfinance.gov/consumer-tools/financial-well-being/about/
Tversky, Amos, og Daniel Kahneman (1991). «Loss Aversion in Riskless Choice: A Reference-Dependent Model». The Quarterly Journal of Economics, 106(4), s. 1039-1061. https://doi.org/10.2307/2937956
Brown, Alexander L., Taisuke Imai, Ferdinand M. Vieider og Colin F. Camerer (2024). «Meta-analysis of Empirical Estimates of Loss Aversion». Journal of Economic Literature, 62(2), s. 485-516. https://doi.org/10.1257/jel.20221698
Yechiam, Eldad, og Dana Zeif (2025). «Loss aversion is not robust: A re-meta-analysis». Journal of Economic Psychology, 107, artikkel 102801. https://doi.org/10.1016/j.joep.2025.102801
Gąsiorowska, Agata (2014). «The relationship between objective and subjective wealth is moderated by financial control and mediated by money anxiety». Journal of Economic Psychology, 43, s. 64-74. https://doi.org/10.1016/j.joep.2014.04.007
Courtenay, Philip, Richard J. Taffler og Ylva Baeckström (2025). «What do wealthy clients really want from their financial advisors?». Review of Behavioral Finance, 17(4), s. 625-641. https://doi.org/10.1108/RBF-01-2025-0014
Darin-Mattsson, Alexander, Ross Andel, Roger Keller Celeste og Ingemar Kåreholt (2018). «Linking financial hardship throughout the life-course with psychological distress in old age: Sensitive period, accumulation of risks, and chain of risks hypotheses». Social Science & Medicine, 201, s. 111-119. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2018.02.012
Sorgente, Angela, Michela Zambelli og Margherita Lanz (2023). «Are Financial Well-Being and Financial Stress the Same Construct? Insights from an Intensive Longitudinal Study». Social Indicators Research, 169, s. 553-573. https://doi.org/10.1007/s11205-023-03171-0