Tenk deg at noen i morgen overfører en million euro til deg. Ingen motytelse, ingen betingelser, ingen ubehagelig overraskelse i det med liten skrift. Ville du blitt lykkeligere av det? Jeg antar at mange i første omgang ville svare på spørsmålet med et ganske overbevist ja. Og de ville hatt gode grunner til det. Gjeld kunne forsvinne, beslutninger kunne bli lettere, og bekymringer som hittil har kommet tilbake hver måned, kunne plutselig miste betydningen.
La oss endre eksempelet. Du eier allerede tretti millioner og får én til. Hva blir bedre av det? Kanskje mye. Kanskje forbausende lite. Den som allerede fritt kan disponere tiden sin og betale for nesten ethvert ønske, vil sannsynligvis få andre fordeler av et ekstra beløp enn en som er redd for ikke å klare husleien.
Overraskende vanskelig blir spørsmålet likevel først ved ordet «lykkelig». Mener vi tilfredsheten når noen tenker over livet sitt? Mener vi en behagelig tirsdag der man ler ofte og opplever lite stress? Eller snakker vi om trygghet, personlig frihet og følelsen av å være rustet for vanskeligheter som kommer? Forskningen undersøker disse tingene på ulike måter. Nettopp derfor har den produsert så mange overskrifter som tilsynelatende motsier hverandre.
Jeg synes svaret «Det kommer an på» er ganske utilfredsstillende. Men det er fortsatt langt bedre enn et dollarbeløp revet ut av sammenhengen som angivelig skal markere den vitenskapelig fastsatte slutten på all lykke.
Lykke er ikke én enkelt måleverdi
I forskningen skiller man ofte mellom vurderingen av eget liv og den følelsesmessige opplevelsen i hverdagen. Den første dimensjonen spør hvor fornøyde mennesker er med livet sitt som helhet. For den andre er man interessert i hvordan de føler seg i bestemte øyeblikk: glade, avslappede, triste, anspente eller fulle av bekymringer.
Dette skillet er slett ikke akademisk ordkløveri. Man kan vurdere livssituasjonen sin som svært vellykket og likevel ha en forferdelig dag. Omvendt kan noen ha det fantastisk gøy akkurat nå og likevel vite at den økonomiske eller familiære helheten er vanskelig. Begge svarene er sanne, de svarer bare på forskjellige spørsmål.
Daniel Kahneman og Angus Deaton gjorde i en analyse publisert i 2010 nettopp dette skillet til utgangspunktet. For livsvurderingen brukte de en skala der de spurte plasserte hele livet sitt. For den følelsesmessige opplevelsen brukte de spørsmål om følelser dagen før. Det høres først likt ut, men gir forskjellig informasjon. Et menneske kan mene at høyere inntekt forbedrer livet, uten å ha smilt oftere i går, en onsdag.
Når vi diskuterer om penger gjør oss lykkelige, må vi derfor i det minste si hvilken type lykke det er tale om. Den som samler alle svar under det samme begrepet, kan svært lett vri forskningsresultater i feil retning.
Inntekt, formue og følelsen av å være sikret
En annen snublestein ligger i selve pengene. Inntekt betegner pengene som kommer inn over en periode. Formue beskriver beholdningen av verdier minus gjeld. En høy inntekt kan føre til en høy formue. Men det trenger den ikke å gjøre. Omvendt kan noen ha en betydelig formue uten å få en spesielt høy årlig inntekt av den.
Det gjør en forskjell for psykologiske spørsmål. En person med høy lønn kan likevel ha høye faste utgifter og lite økonomisk handlingsrom. En med lavere løpende inntekt og tilstrekkelige reserver opplever kanskje situasjonen sin som klart mer avslappet. I tillegg kommer hva slags formue det er. Et firma, eiendommer og fritt tilgjengelige penger skiller seg i hvor direkte de gjør beslutninger mulige.
Elisabeth Brüggen og medforfatterne hennes foreslo i 2017 en begrepsmessig ramme for økonomisk velvære. I sentrum står opplevelsen av å kunne opprettholde den levestandarden man ønsker nå og i fremtiden, og økonomisk frihet. Det er et teoretisk forslag, ikke en måling av milliardærers lykke. Men det hjelper oss å forstå hvorfor to mennesker med samme sum kan vurdere den økonomiske situasjonen sin svært forskjellig.
De mest berømte studiene om penger og lykke undersøker først og fremst inntekt. Når resultatene deres uten videre blir til utsagn om formue, går et avgjørende skille tapt allerede halvveis. En inntektsterskel er ikke automatisk en gyldig formuesterskel.
Hvor de berømte 75 000 dollarene kommer fra
La oss komme til det tallet som selv mange år etter at det ble publisert, spøker i artikler og samtaler. Kahneman og Deaton analyserte til sin PNAS-studie fra 2010 mer enn 450 000 svar fra en stor amerikansk spørreundersøkelse fra 2008 og 2009. Dataene deres viste: Med stigende husholdningsinntekt fortsatte vurderingen av eget liv å stige. For det målte daglige følelsesmessige velværet flatet sammenhengen derimot ut over rundt 75 000 amerikanske dollar i årsinntekt.
Forskjellen mellom de to målene var selve funnet. Mennesker med høyere inntekt vurderte livssituasjonen sin i gjennomsnitt som gunstigere, også over denne grensen. Men i den målingen som ble brukt, rapporterte de ikke ubegrenset flere positive hverdagsfølelser og færre negative.
Resultatet ble ofte forenklet til et langt enklere budskap: Fra 75 000 dollar gjør ekstra penger deg ikke lenger lykkeligere. Det høres fantastisk slagkraftig ut og kan til og med trykkes på en kaffekopp. Det er likevel ikke en korrekt oppsummering av undersøkelsen. Summen gjaldt amerikanske husholdninger i en bestemt periode, ikke mennesker i alle land og i hvert fall ikke en globalt fastsatt grense i dagens pengeverdi. Forskerne hadde dessuten målt den følelsesmessige opplevelsen med ja-nei-spørsmål om dagen før.
Et statistisk gjennomsnitt beskriver tross alt ingen individuell øvre grense. Det finnes mennesker med pengebekymringer langt over et bestemt inntektsnivå, og mennesker som lever svært tilfredse med mindre inntekt. En kurve gir ingen forskrift om hvor mye noen skal tjene.
En annen målemetode, et annet resultat
Psykologen Matthew Killingsworth publiserte i 2021 en undersøkelse som gikk imot denne tolkningen. Datagrunnlaget omfattet mer enn 1,7 millioner øyeblikksbilder av velværet til 33 391 yrkesaktive voksne i USA. Deltakerne oppga via smarttelefoner i løpet av hverdagen hvordan de følte seg akkurat da.
I disse dataene steg både livsvurderingen og det direkte rapporterte velværet i gjennomsnitt med den logaritmerte inntekten. Noen tydelig grense ved 75 000 dollar, der det følelsesmessige velværet ikke økte mer, fant Killingsworth ikke. I motsetning til den tidligere analysen brukte studien hans en finere svarskala for øyeblikkets følelser.
Også her lønner det seg å være nøyaktig. Undersøkelsen besto av selvrapportering fra en bestemt gruppe, nemlig yrkesaktive voksne i USA som deltok i en slik undersøkelse. Den viser i første omgang en sammenheng. Av dette kan man ikke uten videre slutte at en lønnsøkning ville utløse den samme økningen i gode følelser hos alle. Dessuten var ekstremt høye inntekter sjeldne i utvalget.
Likevel var funnet viktig. En mye sitert øvre grense, som til da ofte hadde blitt behandlet som sikker kunnskap, måtte undersøkes på nytt. Og denne gangen kom forskningens neste skritt ikke fra den vanlige gjensidige motbevisingen.
Da forskerne regnet etter sammen
I 2023 publiserte Matthew Killingsworth, Daniel Kahneman og Barbara Mellers en felles reanalyse. Samarbeidet var bevisst lagt opp for å avklare motstridende funn. Man kaller noe slikt en adversarial collaboration, der deltakere med ulike utgangsposisjoner sammen leter etter en mer overbevisende forklaring. For et tema det hadde kommet så mange selvsikre overskrifter om, er det en befriende nøktern tilnærming.
Den nye analysen bekreftet at det følelsesmessige velværet i gjennomsnitt fortsetter å stige med inntekten. Men et annet mønster viste seg når forskerne skilte de spurte etter deres generelle nivå av velvære. Hos de minst lykkelige menneskene flatet sammenhengen ut ved høyere inntekter. Hos de lykkeligere gruppene fortsatte økningen, og hos de aller lykkeligste var den delvis til og med sterkere.
En viktig del av forklaringen lå i målingen. Ja-nei-spørsmålene i den eldre studien kunne bare i begrenset grad fange opp forskjeller innenfor det høyere lykkeområdet. Den nyere kontinuerlige skalaen var mer følsom for dette. Omvendt hadde analysen fra 2021 oversett at en gjennomsnittskurve som stiger samlet, kan skjule ulike utviklinger i enkelte grupper.
Av og til leser man at striden endelig ble løst ved at bare de mennesker som uansett er ulykkelige, ikke får mer lykke over 100 000 dollar. Også det er altfor grovt som allmenn leveregel. Funnene gjelder gruppeforløp i bestemte data, og terskelen er ikke presist bestemt for hver person. Det viktigste resultatet av samarbeidet ligger for meg et annet sted: Virkningen av inntekt ser forskjellig ut avhengig av hvor mennesker allerede står følelsesmessig.
Penger har åpenbart ingen ensartet psykologisk virkning som kan beskrives med én enkelt gjennomsnittsverdi for alle.
Hvorfor et større tall ikke virker likt overalt
En høyere inntekt kan utvide handlingsrommet. For en med knappe midler betyr det kanskje endelig å kunne bytte en varmeovn som trenger reparasjon, jobbe mindre overtid eller betale en uventet regning. For et menneske med svært høy inntekt finnes mange av disse mulighetene allerede. En ytterligere økning virker da gjennom andre veier, for eksempel flere valgmuligheter, mer reserver eller finansiering av krevende prosjekter.
At penger oppleves ulikt i forskjellige livssituasjoner, gjør en generell terskelverdi vanskelig. I tillegg kommer stedet man bor. Boutgifter, sosial sikkerhet, helsetjenester, ansvar i familien og økonomisk usikkerhet varierer svært mye mellom land og til og med mellom regioner.
Andrew Jebb og kollegene hans undersøkte til et arbeid publisert i 2018 data fra Gallup World Poll med mer enn 1,7 millioner mennesker. Modellene deres tydet på ulike metningspunkter for livsvurdering og følelsesmessig velvære, og verdiene varierte tydelig mellom verdensregioner. I noen regioner var høyere inntekt over en modellert terskel til og med forbundet med en mindre gunstig livsvurdering.
Det er verken et bevis på at penger i overflod skader, eller en bekreftelse på en globalt gyldig øvre grense for lykke. Det viser hvor sterkt resultatene avhenger av befolkning, modellantakelser og måling. Undersøkelsen arbeider med statistiske sammenhenger, ikke med eksperimenter der mennesker tilfeldig får ulike inntekter. Den som utleder et personlig maksimumsbeløp av slike tall, krever mer av dem enn de kan gi.
Og hva med forskningen som ikke finner noen grense i det hele tatt?
Betsey Stevenson og Justin Wolfers så i en analyse publisert i 2013 på ulike datasett og ulike former for subjektivt velvære. De fant ikke noe overbevisende generelt punkt der høyere inntekt ikke lenger var forbundet med høyere velvære. Også dette funnet gjelder analysemetodene og populasjonene i de dataene som ble brukt.
Her lønner det seg med en liten avstikker til matematikken, uten at vi trenger å gjøre det til en mattetime. Mange undersøkelser ser på inntekten på en logaritmisk skala. Da behandles et hopp fra 20 000 til 40 000 omtrent som et fra 100 000 til 200 000, fordi beløpet fordobles i begge tilfeller. I euro er de to økningene naturligvis svært forskjellige.
Hvis velværet stiger omtrent lineært med den logaritmerte inntekten, kan ekstra penger fortsatt være forbundet med høyere velvære, mens sammenhengen per enkelt euro blir mindre. Derfor kan to tilsynelatende motsatte utsagn være sanne samtidig: Det finnes ingen tydelig øvre grense i dataene, og den samme ekstra pengesummen har ved høye inntekter i gjennomsnitt en mindre sammenheng med velvære enn ved lave.
Det betyr naturligvis ikke at vi kan beregne den personlige nytten av hver euro ut fra en vitenskapelig kurve. Den statistiske formen på en sammenheng er ingen kalkulator for individuelle livsvalg.
Hva skjer når mennesker faktisk vinner penger?
Et grunnleggende problem i mange studier er fortsatt spørsmålet om årsak og virkning. Tilfredse, friske mennesker kan lettere komme seg frem i yrkeslivet. Bestemte personlighetstrekk kan påvirke både inntekt og velvære. Og mennesker med høye inntekter skiller seg ofte på flere måter fra mennesker med lave. En korrelasjon mellom penger og lykke avklarer derfor ennå ikke fullt ut hvilken vei årsaken går.
Studier som ser på uventede formuesendringer, er interessante. Erik Lindqvist, Robert Östling og David Cesarini undersøkte i en studie publisert i 2020 svenske lotterideltakere med store gevinster som delvis lå mange år tilbake. Ved å sammenligne vinnere med egnede kontrollgrupper ville forskerne anslå den langsiktige virkningen av formuesøkninger fordelt ved tilfeldighet.
Resultatene er bemerkelsesverdige: Større gevinster forbedret den generelle livstilfredsheten på lang sikt. Sammenhengen var særlig tydelig med tilfredsheten med egen økonomisk situasjon. De anslåtte virkningene på mer umiddelbar lykkeopplevelse og psykisk helse var derimot mindre og kunne ikke tydelig skilles statistisk fra null. For livstilfredsheten fant forfatterne ikke tegn til at fordelen rett og slett forsvant i løpet av perioden som ble undersøkt.
Denne studien støtter antakelsen om at mer formue faktisk kan utrette noe. Samtidig motbeviser den den bekvemme forestillingen om at en pengegevinst øker alle former for velvære like mye. Dessuten er lotterigevinster en spesiell type formuesøkning. De erstatter ingen undersøkelse av hva som skjer med mennesker etter et bedriftssalg eller etter å ha bygget opp en formue over flere tiår.
Er millionærer med enda flere millioner lykkeligere?
De hittil nevnte dataene gjelder for det meste inntekt. Men hva om vi ser på mennesker som allerede har en betydelig formue? En av de mest treffende undersøkelsene kommer fra Grant Donnelly og kolleger. I to utvalg med til sammen mer enn 4 000 millionærer undersøkte de om formuens størrelse og opprinnelse hang sammen med den rapporterte lykken.
Sammenlignet med mindre formuende millionærer viste det seg gunstigere lykkeverdier først i svært høye formuesnivåer, avhengig av utvalget over omtrent åtte eller ti millioner amerikanske dollar. Forskjellene var av begrenset størrelse. Forskerne fant dessuten en sammenheng mellom selv opptjent og arvet formue og de rapporterte lykkeverdiene. Det er interessant, men ikke noe årsaksutsagn om at man blir lykkelig av hardt arbeid eller ulykkelig av å arve.
Utvalgene av millionærer er spesielt relevante for dette prosjektet, fordi de ligger nærmere den faktiske målgruppen enn generelle inntektsundersøkelser. Heller ikke de svarer på spørsmålet om hvor lykkelig et bestemt menneske ville være med ekstra formue. Forskjeller mellom mennesker med åtte og tolv millioner forklarer ikke automatisk hvilke følger en overføring av fire millioner ville få for en enkelt eier.
Om spørsmålet om formuens opprinnelse spiller noen rolle, kan man derfor skrive en egen artikkel. Her holder det med innsikten at størrelsen på formuen alene bare forteller en del av historien.
Penger beskytter mot noen problemer, men ikke mot livet
Noen ganger høres diskusjonen om penger og lykke ut som om man må avgjøre om penger kan alt eller ingenting. De realistiske svarene ligger imidlertid imellom. Den som kan betale en regning, opplever kanskje mindre umiddelbart stress. Den som har økonomiske reserver, kan lettere forlate en dårlig arbeidssituasjon. Den som har fritid, kan pleie relasjoner eller ta vare på helsen. Dette er ekte fordeler og ikke mistenkelige erstatningsformer for lykke.
Samtidig kan penger ikke pålitelig forhindre bestemte erfaringer. Konflikter, tap, sykdom og skuffelser hører også til livet til formuende mennesker. En stor sum kan gjøre det lettere å håndtere noen problemer, men det oppstår ikke noe løfte om følelsesmessig usårlighet av det. Også studien til Kahneman og Deaton viste at helsebelastninger, ensomhet og andre livsomstendigheter hadde stor betydning for den daglige følelsesmessige opplevelsen.
Det ville imidlertid være like galt å utlede den romantiske påstanden om at penger er uvesentlige for velværet, av slike grenser. Nettopp økonomisk usikkerhet kan belaste alle andre livsområder. Forskningen på penger og lykke handler derfor alltid også om de ulike belastningene økonomiske midler kan redusere.
Tilvenningen til enkelte behagelige ting tas opp for seg i Hvorfor luksus etter hvert blir normalt. Spørsmålet om hvorfor noen ikke føler seg rik til tross for millioner, har også et eget tyngdepunkt. Begge aspektene kan påvirke vurderingen av den økonomiske situasjonen, men forklarer langt fra alle forskningsresultater om lykke.
Hva vi fornuftig kan ta med oss av alt dette
Etter å ha gått gjennom forskningen synes jeg det er bemerkelsesverdig hvor ofte en statistisk sammenheng blir til en personlig leveregel i populære fremstillinger. Studiene er mye grundigere enn overskriftene deres skulle tilsi. De skiller mellom livsvurdering og følelser, mellom inntektsgrupper og enkeltmennesker, mellom observerte sammenhenger og faktiske forandringer etter en pengegevinst. Og de legger åpent frem at målemetoder påvirker resultatet.
For spørsmålet om ens eget liv følger det av dette verken en oppfordring til å samle mest mulig penger eller et råd om å bli kvitt formuen så raskt som mulig. Mer penger kan øke trygghet og frihet og være forbundet med høyere velvære. Det gjelder delvis også ved høye inntekter. Hvor sterk sammenhengen er, og hvilken vei den går, avhenger av gruppen som undersøkes, den økonomiske utgangssituasjonen, de personlige omstendighetene og hva som i det hele tatt måles som lykke.
Ideen bak Tired of Wealth er et bevisst uvanlig tilbud til mennesker som frivillig vil gi bort formue. Den forutsetter ikke at velstående er ulykkelige. Den som gleder seg over formuen sin, har ingen vitenskapelig grunn til å la seg snakke fra denne gleden. Og den som tenker på en gave, bør ikke vente seg noen garantert psykologisk virkning av den.
Kanskje er det den mindre kjedelige siden ved svaret «Det kommer an på». Forskningen motsier den behagelige tanken om at det finnes en sum der saken er avgjort for alle mennesker. Den motsier like mye påstanden om at penger over en bestemt grense ikke lenger kan forbedre noe.
Penger kan gjøre livet lettere. Hvordan dette livet så føles, avhenger av mer enn tallet som gjør det mulig.
Kilder
Kahneman, Daniel, og Angus Deaton (2010). «High income improves evaluation of life but not emotional well-being». Proceedings of the National Academy of Sciences, 107(38), s. 16489-16493. https://doi.org/10.1073/pnas.1011492107
Killingsworth, Matthew A. (2021). «Experienced well-being rises with income, even above $75,000 per year». Proceedings of the National Academy of Sciences, 118(4), e2016976118. https://doi.org/10.1073/pnas.2016976118
Killingsworth, Matthew A., Daniel Kahneman og Barbara Mellers (2023). «Income and emotional well-being: A conflict resolved». Proceedings of the National Academy of Sciences, 120(10), e2208661120. https://doi.org/10.1073/pnas.2208661120
Brüggen, Elisabeth C., Jens Hogreve, Maria Holmlund, Sertan Kabadayi og Martin Löfgren (2017). «Financial well-being: A conceptualization and research agenda». Journal of Business Research, 79, s. 228-237. https://doi.org/10.1016/j.jbusres.2017.03.013
Jebb, Andrew T., Louis Tay, Ed Diener og Shigehiro Oishi (2018). «Happiness, income satiation and turning points around the world». Nature Human Behaviour, 2, s. 33-38. https://doi.org/10.1038/s41562-017-0277-0
Stevenson, Betsey, og Justin Wolfers (2013). «Subjective Well-Being and Income: Is There Any Evidence of Satiation?». American Economic Review, 103(3), s. 598-604. https://doi.org/10.1257/aer.103.3.598
Lindqvist, Erik, Robert Östling og David Cesarini (2020). «Long-Run Effects of Lottery Wealth on Psychological Well-Being». The Review of Economic Studies, 87(6), s. 2703-2726. https://doi.org/10.1093/restud/rdaa006
Donnelly, Grant E., Tianyi Zheng, Emily Haisley og Michael I. Norton (2018). «The Amount and Source of Millionaires’ Wealth (Moderately) Predict Their Happiness». Personality and Social Psychology Bulletin, 44(5), s. 684-699. https://doi.org/10.1177/0146167217744766