En veldedig organisasjon støtter mennesker etter en katastrofe, finansierer medisinsk forskning eller sørger for at barn får tilgang til utdanning. Noen synes dette arbeidet er overbevisende og donerer. Flott. Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle prøve å snakke ham fra denne beslutningen.
Når det gjelder spørsmålet om hva noen kunne gjøre med overskuddsformue, legger jeg imidlertid merke til en merkelig forventning: Den som frivillig vil gi videre penger, skal først og fremst bruke dem på et samfunnsmessig anerkjent formål. Tanken er forståelig. Den overser bare hvor forskjellig mennesker bestemmer seg. Man kan støtte en hjelpeorganisasjon. Man kan gi et menneske noe personlig. Man kan gjøre begge deler. Og selvfølgelig får man også rett og slett beholde pengene sine.
Donere penger eller gi dem bort? Begge deler er mulig, men ikke det samme. Før jeg kommer til mitt eget uvanlige tilbud, vil jeg hedre den mest nærliggende muligheten: veldedighet.
Hvorfor donasjoner til veldedige formål kan være så verdifulle
En god hjelpeorganisasjon kan bygge opp noe som en enkelt privatperson ikke uten videre kunne fått til. Den kan ansette fagfolk, følge prosjekter over mange år, samarbeide med lokale partnere og bruke donasjoner av ulik størrelse til et felles mål. Den som støtter den, trenger ikke selv å bli ekspert på katastrofehjelp, helsetjenester eller utdanningspolitikk.
Det betyr ikke at alle organisasjoner oppnår den samme virkningen, eller at man bør gi avkall på spørsmål om åpenhet og bruk av midlene. Nettopp ved større summer er det fornuftig å tenke over hvem man stoler på, og hva som skal skje med pengene. Gode hensikter er ennå ingen gode resultater. Men det ville være ganske bakvendt å utlede et prinsipielt argument mot veldedighet av denne selvfølgeligheten.
Hvor utbredt ulike former for giving er, viser World Giving Report 2026 fra Charities Aid Foundation. Til den ble mer enn 60 000 mennesker i 105 land spurt. Ifølge rapporten ga 61 prosent av de spurte penger i 2025, enten til allmennyttige organisasjoner, direkte til mennesker i nød eller til religiøse formål. Studien viser at raushet kjenner mange veier over hele verden. Den undersøker hovedsakelig vanlige beslutninger om å donere og tillater ingen utsagn om hvordan mennesker med millionformuer disponerer.
Også motivene er mangfoldige. René Bekkers og Pamala Wiepking har i en vitenskapelig litteraturoversikt gått gjennom mer enn 500 arbeider om giveratferd overfor veldedige formål. Der finner man blant annet medfølelse, personlige verdier, samfunnsmessig anerkjennelse, opplevd behov og forventningen om at en donasjon faktisk utretter noe. Ofte virker flere grunner samtidig. Noen får lov til å synes at målene til en organisasjon er viktige, og likevel glede seg over selv å ha bidratt.
Hvis noen gjennom å lese Tired of Wealth får ideen om å støtte en seriøs veldedig organisasjon, ville det glede meg. Beslutningen tilhører mennesket som gir pengene. For organisasjonen og menneskene den hjelper, kan den bety mye.
Hva om noen vil gi på en annen måte?
Noen mennesker har imidlertid en annen forestilling om hvordan de vil gi. Kanskje vil de støtte et bestemt menneske. Kanskje er en direkte relasjon viktigere for dem enn arbeidet til en institusjon. Andre har grunner til ikke å velge noen organisasjon, eller ønsker seg en overføring uten allmennyttig formål. Disse grunnene kjenner jeg ikke, og jeg vil heller ikke finne på noen.
Det som er viktig for meg her, er skillet mellom en beslutning og begrunnelsen for den. En person trenger ikke formulere en prinsipiell kritikk av hjelpeorganisasjoner bare fordi hun selv ikke vil støtte noen. Omvendt trenger ikke den som donerer til en organisasjon, forsvare valget sitt overfor mennesker som foretrekker private gaver.
Forskning på beslutninger om å donere viser hvor personlige slike preferanser kan være. Jonathan Berman og kollegene hans fant i en studie fra 2018 at informasjon om hvor virkningsfulle ulike hjelpeorganisasjoner er, delvis påvirket giverne mindre enn preferansene deres for bestemte saker. Giverne er ikke ufornuftige av den grunn, og data om virkning blir heller ikke overflødige. Det beskriver en menneskelig særegenhet: Pengebeslutninger berører ofte personlige overbevisninger, og mennesker vekter ulike sider forskjellig.
Denne undersøkelsen handler om donasjoner til veldedige formål. Den er ikke noe belegg for at private gaver til hvilke som helst mottakere har lignende virkninger. Men den minner om at vi bør være forsiktige med å utlede en forskrift for andre av vår egen forestilling om god bruk av penger.
En privat gave er noe eget
Den som gir et annet menneske penger, kan ha svært ulike hensikter. Kanskje handler det om å åpne en mulighet for noen. Kanskje vil giveren rett og slett at en bestemt person skal få pengene. En privat gave kan være ønsket selv når mottakeren verken driver en hjelpeorganisasjon eller kan vise til en personlig nødsituasjon.
Mottakeren blir ikke dermed automatisk en velgjører. Og en gave til en privatperson blir ikke en donasjon til et veldedig formål av at begge de involverte gleder seg over den. Denne klarheten teller, ikke minst fordi juridiske og skattemessige følger kan variere betydelig avhengig av landene og omstendighetene som er involvert. Særlig større gaver over landegrensene fortjener en uavhengig juridisk og skattemessig vurdering på forhånd. En verdensomspennende enhetlig veiledning ville være useriøs.
Ved private gaver kan det dessuten oppstå forventninger, selv om ingen sier dem høyt. Skal mottakeren gjøre noe bestemt med pengene? Vil giveren senere få vite hva det ble av dem? Hvor mye frihet blir igjen for den som får gaven? Den som er interessert i dette, finner det grundigere innlegget Hva skjer når penger skifter eier?.
Jeg ville i hvert fall ikke besvart disse spørsmålene med rådet om at man heller bør gi penger til et fremmed menneske enn å donere til et veldedig formål. Den som vil støtte et allmennyttig formål, bør ta nettopp denne muligheten på alvor. Det finnes gode grunner til det.
Hvorfor jeg likevel sitter her og kommer med et tilbud
Tired of Wealth har et uvanlig utgangspunkt: På siden min Mitt tilbud sier jeg åpent at jeg er beredt til å ta imot privat formue som blir overført frivillig. Pengene ville komme meg personlig til gode. Jeg driver ingen stiftelse og lover dermed ingen samfunnsmessig virkning. Det ligger ikke noe allmennyttig formål bak dette tilbudet.
Noen synes denne åpenheten er sympatisk, andre helt absurd. Jeg kan forstå begge deler.
At jeg legger frem interessen min, gjør langt fra en mulig gave til den riktige beslutningen. Ved store beløp ville bare en frivillig overføring som er uavhengig vurdert juridisk og skattemessig, komme på tale for meg.
Jeg regner ikke med at det nødvendigvis kommer noe ut av dette tilbudet. Verden er stor, mennesker har ulike grunner til beslutningene sine, og jeg har ingen mulighet til å forutse dem alle. Jeg vil bare ikke late som om muligheten for en privat, frivillig gave i prinsippet ikke finnes.
At noen beholder pengene sine, donerer til en hjelpeorganisasjon eller hjelper et menneske i sine egne omgivelser, er helt i orden. Det motbeviser ikke nettsiden min. Den gjør bare en ekstra mulighet synlig.
Vanlige spørsmål om å donere og gi bort penger
Kan jeg gi bort penger i stedet for å donere til en organisasjon?
I prinsippet kan private pengegaver være et alternativ. Om og under hvilke betingelser de er juridisk gyldige, og hvilke skatter eller meldeplikter som oppstår, avhenger blant annet av landene og personene som er involvert. Ved store summer bør dette vurderes uavhengig.
Er en privat pengegave det samme som en donasjon til et veldedig formål?
Nei. I hverdagen kalles begge deler noen ganger en «donasjon». Juridisk og skattemessig kan det imidlertid være betydelige forskjeller. En privat overføring får ikke status som en donasjon til et veldedig formål bare fordi den skjer frivillig.
Må jeg i det hele tatt gi bort pengene mine?
Nei. Ingen må utlede en plikt til å gi bort noe av at han er formuende. Også det å beholde eller bruke sin egen formue på annen måte er en mulig beslutning, så langt juridiske forpliktelser ikke står i veien for det.
Kan jeg både donere og gi bort penger privat?
Ja. Det ene utelukker ikke det andre. Den som vil støtte en veldedig organisasjon og i tillegg gi et menneske noe, kan vurdere begge mulighetene side om side. De respektive juridiske og skattemessige reglene må da vurderes hver for seg.
En tanke til slutt
Når vi snakker om å gi, er vi ofte svært opptatt av mottakeren. Da forsvinner det lett ut av syne hvem som egentlig tar beslutningen. Det er tross alt hans penger, hans livssituasjon og hans ansvar.
For meg ville det være et gledelig resultat hvis noen etter denne artikkelen finner en hjelpeorganisasjon som overbeviser ham. Like gjerne får noen velge en helt annen vei. Jeg stiller tilbudet mitt ved siden av, åpent nok til at ingen trenger å lete etter hensiktene mine, og tilbakeholdent nok til at det ikke skal ta beslutninger for andre.
Kilder
Charities Aid Foundation (2026). «World Giving Report reveals factors that increase generosity to good causes». Pressemelding om World Giving Report, 3. juni 2026. https://www.cafonline.org/home/about-us/press-office/world-giving-report-reveals-factors-that-increase-generosity-to-good-causes
Bekkers, René, og Pamala Wiepking (2011). «A Literature Review of Empirical Studies of Philanthropy: Eight Mechanisms That Drive Charitable Giving». Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly, 40(5), s. 924-973. https://doi.org/10.1177/0899764010380927
Berman, Jonathan Z., Alixandra Barasch, Emma E. Levine og Deborah A. Small (2018). «Impediments to Effective Altruism: The Role of Subjective Preferences in Charitable Giving». Psychological Science, 29(5), s. 834-844. https://doi.org/10.1177/0956797617747648