Tenk deg at du åpner en melding og får vite at du plutselig har flere millioner euro til rådighet. Kanskje har du vunnet, kanskje har en eierandel du har hatt lenge, blitt svært verdifull over natten. I går irriterte du deg fortsatt over en uventet bilreparasjon. I dag kunne du i teorien kjøpt en ny bilforretning. For en ganske absurd forandring i løpet av én eneste dag.

Den umiddelbare reaksjonen er trolig glede hos mange mennesker. Det ville heller ikke vært særlig overraskende. Plutselig faller økonomiske bekymringer bort, ønsker blir oppnåelige, beslutninger virker lettere. Men verden utenfor kontoen har i første omgang knapt endret seg. De samme menneskene ringer, det samme arbeidet venter, de samme vanene bestemmer dagen. Og nettopp der begynner den egentlige omstillingen.

Det jeg derfor er særlig interessert i ved en uventet formue, er tiden mellom meldingen og normaliteten. Hvordan endrer en hverdag seg når mulighetene vokser raskere enn erfaringen med å håndtere dem? Hva skjer med forventninger, relasjoner og følelsen av å styre sitt eget liv? Og hvor mye av de dramatiske historiene om lottovinnere er i det hele tatt vitenskapelig belagt?

Én sum, mange helt ulike utgangspunkt

Plutselig formue er ingen enhetlig hendelse. Én person vinner i lotto. En annen arver, en tredje selger bedriften sin. Noen får etter mange år aksjeopsjoner som tidligere nesten bare hadde en teoretisk verdi. Etterpå kan det stå lignende beløp på kontoutskriften. Veien dit påvirker likevel hva disse beløpene betyr.

En lottogevinst forutsetter som regel ingen plan over flere år, men derimot en beslutning om hva som nå skal skje med gevinsten. Ved et bedriftssalg kan formuesøkningen derimot ha vært forberedt lenge, mens en yrkesrolle samtidig tar slutt. En arv kan være forbundet med historien til en familie. Og den som eier andeler i et firma, har kanskje en imponerende sum på papiret uten å kunne disponere den fritt med en gang.

Disse forskjellene er viktige, fordi det ved overveldelse ofte handler om mer enn tallet. Det handler om forberedelse, forventninger, forpliktelser og spørsmålet om hvilke livsområder som endrer seg samtidig. En uventet gevinst kan gi mer handlefrihet. Den som akkurat gjennomlever en belastende livsfase, vil kanskje likevel ikke oppleve pengebeløpet som en ubelastet ny start.

Derfor bruker jeg eksempler fra forskningen på lottogevinster med en tydelig begrensning: Disse resultatene beskriver ikke automatisk følelsene til arvinger, gründere eller mennesker som trer ut av bedriften sin. De hjelper oss å forstå virkningen av formuesendringer. Livshistoriene bak forblir forskjellige.

Den første friheten består av beslutninger

Den som plutselig eier langt mer penger, vinner først og fremst muligheter. Han kan innfri et lån, se etter en annen bolig, endre arbeidstiden sin eller støtte familiemedlemmer. Men av nye muligheter oppstår også spørsmål som ingen tidligere måtte besvare. Hvilket ønske er fortsatt ens eget? Må man endre noe med en gang? Hva forventer familien? Og hva ville egentlig være en god beslutning når nesten hver beslutning er mulig å betale for?

Også det tilsynelatende enkle spørsmålet om hvor mye penger som faktisk står til rådighet, kan først måtte sorteres i hverdagen. En gevinst som utbetales straks, er noe annet enn en eierandel i en bedrift der verdien svinger, eller en formuesverdi der eierskapet er knyttet til forpliktelser. Overskriften om en ny millionær forteller sjelden hvilke handlingsmuligheter som virkelig allerede finnes. Nettopp for utenforstående kan forskjellen forbli usynlig. Den som hører en stor sum, slutter fort til en like stor frihet som kan brukes når som helst. Noen ganger stemmer det, noen ganger er situasjonen betydelig mer komplisert. For den det gjelder, kan det være ubehagelig å avvise forventninger som bare bygger på et tall andre tror han kan disponere fritt.

En slik situasjon trenger slett ikke være ubehagelig. Mange mennesker nyter nettopp denne friheten. Men selv gledelige endringer krever orientering. Tidligere regler mister vekt. Kanskje hadde et større innkjøp alltid en entydig grunn, nemlig at man først hadde råd til det etter lengre tids sparing. Dette filteret faller plutselig bort. I stedet kommer et mer personlig spørsmål: Vil jeg virkelig ha dette?

Den som tar dette som et tankeeksempel, kan se forskjellen. Før ble ferien planlagt etter budsjett, ledige dager og reisemuligheter. I dag kunne nesten hvert eneste reisemål komme på tale. Det ekstra handlingsrommet er en gave. Men det kan også gjøre de kjente kriteriene ubrukelige. Det er ikke antallet muligheter alene som avgjør, men om noen har en egen målestokk for dem.

Her ville en generell regel som «Ikke ta noen beslutninger på seks måneder» være forlokkende. Den høres fornuftig ut og er lett å fortelle videre. Som en vitenskapelig sikret universell frist duger den ikke. Ett menneske kan straks oppfylle en viktig forpliktelse, mens et annet heller vil tenke over bestemte beslutninger i ro og fred. Tempoet bør passe til omstendighetene, ikke til en kalender hentet fra internett.

Hva forskningen faktisk viser om pengegevinster

Når historier om plutselig rikdom blir fortalt, handler de forbausende ofte om fall. Vinneren som mister alt. Familien som går i oppløsning. Det nye livet som før eller siden blir straffen for for mye flaks. Slike tilfeller kan forekomme. Men av enkelte historier kan man ikke utlede hvordan det går med vinnere samlet sett.

En særlig utsagnskraftig undersøkelse kommer fra Erik Lindqvist, Robert Östling og David Cesarini. De spurte i en studie publisert i 2020 svenske lottospillere der gevinstene lå mellom fem og 22 år tilbake i tid. Sammenligningene brukte forskjeller i tilfeldig tildelte premiebeløp innenfor sammenlignbare lottogrupper. Større gevinster førte på lang sikt til en høyere vurdering av eget liv og til større tilfredshet med den økonomiske situasjonen. De estimerte virkningene på den umiddelbare lykkeopplevelsen og på psykisk helse var langt mindre.

Det høres uspektakulært ut og er nettopp derfor interessant. Penger endret tilsynelatende varig hvordan mennesker vurderte livssituasjonen sin. De gjorde dem ikke påviselig gladere hver dag i samme grad. Forskerne hadde imidlertid ikke gjennomført noen spørreundersøkelser rett etter gevinsten. Om de første dagene og månedene sier denne undersøkelsen bare svært begrenset noe.

Jonathan Gardner og Andrew Oswald så i en britisk longitudinell analyse publisert i 2007 på mellomstore lottogevinster mellom 1 000 og 120 000 pund. Sammenlignet med passende kontrollgrupper viste det seg to år etter gevinsten en bedring i den målte psykiske helsen. Beløpene var ofte langt unna en millionformue, og studien bør derfor ikke brukes som belegg for enhver form for plutselig rikdom. Men også den motsier forestillingen om at en uventet gevinst må skade psykisk.

En annen svensk undersøkelse av Östling, Cesarini og Lindqvist fra 2020 fant hos 3 344 lottospillere ingen statistisk entydige langsiktige forskjeller i undersøkte helsevaner eller den generelle helsetilstanden som kunne føres tilbake til størrelsen på gevinsten. Det betyr ikke at penger ikke kan ha noen helsemessig virkning. Det betyr at de påståtte store forandringene som skal inntreffe automatisk, ikke ble påvist på disse undersøkte områdene.

Man kan oppsummere funnene uten å gjøre dem penere enn de er: En uventet formue kan forbedre mye på lang sikt. Påstanden om den nødvendigvis ruinerte vinneren får like lite støtte av disse arbeidene som påstanden om at rikdom automatisk gjør lykkelig. Nettopp de første månedene etter en svært stor formuesendring er vitenskapelig vanskeligere å fange inn enn noen populære historier skulle tilsi.

Også en lykkelig vinner må forklare seg

Et overraskende menneskelig blikk på overgangen finnes i en kvalitativ studie av sosiologen Anna Hedenus. Hun undersøkte i 2011 intervjuer med 14 svenske lottovinnere. I fortellingene deres spilte historier om sløsende vinnere som til slutt endte alene og i gjeld, en rolle. De spurte beskrev seg ofte helt bevisst som et ansvarlig motbilde: De brukte pengene fornuftig, understreket et måteholdent liv og presenterte seg som mennesker som håndterte flaksen sin ordentlig.

Det er bemerkelsesverdig. Selv gleden over uventede penger får tydeligvis en samfunnsmessig bruksanvisning. Man skal glede seg, men vær så snill, ikke for mye. Man skal unne seg noe, men bare ting som andre synes er anstendige. Og den som eier mye penger, må eventuelt forklare hvorfor han likevel fortsatt oppfører seg som før.

Slike intervjuer viser hvordan mennesker tolker erfaringen sin og forteller den til andre. Av 14 samtaler kan man ikke utlede noen statistikk over hvor ofte vinnere blir overveldet. Likevel blir en ekstra kilde til belastning synlig: Et menneske med ny formue kan plutselig få følelsen av å måtte rettferdiggjøre ikke bare hverdagen sin, men også bildet av seg selv overfor andre.

Kanskje kjøper han seg et større hus, fordi han lenge har ønsket det. Kanskje blir han i den samme leiligheten, fordi han liker å bo der. Begge beslutningene kan føre til spørsmål. Den ene blir sett som sløsete, den andre som gjerrig. Forventningene fra omgivelsene er ikke noe særlig pålitelig navigasjonssystem for et annet menneskes liv.

Arbeid, relasjoner og den kjente rollen

En formuesendring trenger ikke snu arbeidslivet helt på hodet. Den kan likevel åpne et nytt valg. Den som hittil har måttet arbeide, får nå kanskje bestemme om og i hvilket omfang han fortsatt vil arbeide. Det endrer ikke bare inntekten, men kanskje også dagsrytmen, kontakten med kolleger og selvforståelsen.

David Cesarini og kolleger brukte i 2017 svenske lottodata til å undersøke sammenhengen mellom tilfeldige gevinster og lønnsarbeid. Større gevinster førte i gjennomsnitt til en moderat nedgang i arbeidsinntekten. Reaksjonen kom tidlig og varte. Det taler for at noen vinnere faktisk endret arbeidsinnsatsen sin. Studien sier derimot lite om de opplevde den nye hverdagen som befriende, kjedelig eller forvirrende.

Like forsiktig må man se på relasjoner. I en undersøkelse av Cesarini og kolleger publisert i 2023 viste det seg forskjeller i ekteskaps- og skilsmisseforløp hos svenske vinnere, blant annet etter kjønn. Det gjør det allerede tydelig hvorfor den generelle fortellingen «Mye penger ødelegger relasjoner» ikke holder. De faktiske sammenhengene er mer kompliserte enn en dramatisk erfaringsberetning skulle tilsi.

I den konkrete hverdagen kan usikkerheten likevel kjennes svært umiddelbar. Bør jeg fortelle vennene mine hvor mye penger jeg nå eier? Hvorfor spør en fjern bekjent plutselig om et felles prosjekt? Hvor mye hjelp vil jeg gi pårørende, og når blir et tilbud til en varig forventning? Her møter nye økonomiske muligheter relasjoner som for lengst har sin egen historie.

Den som tenker over åpenhet og privatliv, finner mer om det i Bør jeg fortelle andre hvor mye penger jeg har?. For den første overgangen holder det med tanken om at det finnes ulike grunner til å dele bestemte opplysninger eller foreløpig holde dem for seg selv. Verken full åpenhet eller full taushet er automatisk det beste uttrykket for tillit.

Hva blir igjen når kontosaldoen ikke lenger er problemet?

Jeg er særlig interessert i en forandring som knapt kan fotograferes: Pengebeløpet skaper en ny virkelighet, men det skriver ennå ingen ny identitet. Den som tidligere likte å lage mat, treffe venner eller arbeide i et bestemt yrke, mister ikke disse preferansene gjennom en overføring. Samtidig oppstår det ønsker man hittil ikke engang kunne forestille seg på alvor å virkeliggjøre.

Begge deler får eksistere side om side. Et menneske kan være lettet og likevel fortsatt usikker. Han kan begynne på et dyrt prosjekt og oppdage at noe enklere gir ham mer glede. Han kan i stor grad beholde sin egen livsstil uten derfor å måtte fortelle en særlig dydig historie om sin egen beskjedenhet.

Når formue aldri var det egentlige livsmålet, oppstår ofte et litt annet spørsmål: Hvor mye av den nye økonomiske rollen vil jeg i det hele tatt ta med inn i livet jeg har hatt hittil? Denne mer langsiktige konflikten behandles i Å være rik uten å ville være rik. Her handler det fortsatt om den første overgangen, der man først må oppdage mange av svarene.

En stor uventet formue fjerner virkelige begrensninger. At den i tillegg reiser nye spørsmål, er ikke noe bevis for en psykologisk defekt. Uttrykket Sudden Wealth Syndrome blir riktignok gjerne trukket inn som forklaring, men betegner ingen selvstendig anerkjent diagnose. Man trenger det ikke for å ta omstillingen på alvor.

Det jeg først og fremst tar med meg fra forskningen, er en lite spektakulær, men behagelig innsikt: Flaks trenger ikke hevne seg. Den som plutselig blir rik, får glede seg. Og den som først må finne ut hva de nye mulighetene betyr for ham, har dermed langt fra et problem som trenger en ferdig merkelapp.

Prosjektet Tired of Wealth tar en uvanlig måte å håndtere stor formue på som utgangspunkt. Tanken bak er bevisst formulert åpent. En frivillig gave er en mulig personlig beslutning, ikke et svar som nødvendigvis ville følge av usikkerhet eller en bestemt kontosaldo. For den nye hverdagen er det i første omgang avgjørende at mennesket med pengene fortsatt selv kan bestemme hvilket liv han vil leve.

Kilder

Lindqvist, Erik, Robert Östling og David Cesarini (2020). «Long-Run Effects of Lottery Wealth on Psychological Well-Being». The Review of Economic Studies, 87(6), s. 2703-2726. https://doi.org/10.1093/restud/rdaa006

Gardner, Jonathan, og Andrew J. Oswald (2007). «Money and mental wellbeing: A longitudinal study of medium-sized lottery wins». Journal of Health Economics, 26(1), s. 49-60. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2006.08.004

Östling, Robert, David Cesarini og Erik Lindqvist (2020). «Association Between Lottery Prize Size and Self-reported Health Habits in Swedish Lottery Players». JAMA Network Open, 3(3), e1919713. https://doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2019.19713

Hedenus, Anna (2011). «Finding Prosperity as a Lottery Winner: Presentations of Self after Acquisition of Sudden Wealth». Sociology, 45(1), s. 22-37. https://doi.org/10.1177/0038038510387197

Cesarini, David, Erik Lindqvist, Matthew J. Notowidigdo og Robert Östling (2017). «The Effect of Wealth on Individual and Household Labor Supply: Evidence from Swedish Lotteries». American Economic Review, 107(12), s. 3917-3946. https://doi.org/10.1257/aer.20151589

Cesarini, David, Erik Lindqvist, Robert Östling og Anastasia Terskaya (2023). «Fortunate Families? The Effects of Wealth on Marriage and Fertility». NBER Working Paper, nr. 31039. https://doi.org/10.3386/w31039

Alle artikler →