Når foreldre hjelper sin voksne datter med kjøpet av en leilighet, trenger det knapt forklares for noen. Gir de sønnen sin startkapital til en egen bedrift, forstår også alle straks hva det handler om. Økonomisk støtte innad i en familie er kjent, ofte svært fornuftig og ofte en konkret form for omsorg.
Jeg begynner bevisst med dette, fordi det ved et tema som «å gi penger til andre mennesker» lett kan oppstå et feil inntrykk. Som om det å gi i familien var en gammeldags vane man først måtte legge av seg. Det er tull. Den som vil gi noe til barna sine eller andre pårørende, har ofte svært gode personlige grunner til det. Og den som selv ikke planlegger slike overføringer, trenger ikke forsvare denne beslutningen mot andre menneskers ønsker.
Begge deler får eksistere side om side.
Hvor sentral familien er når man gir mens man lever, viser forresten også tallene. Det britiske Institute for Fiscal Studies undersøkte større overføringer av penger og formue mellom levende mennesker. I de analyserte britiske dataene for 2018 til 2020 kom 83 prosent av den samlede verdien av registrerte gaver fra foreldre til barna deres. Det sier ingenting om hvem en bestemt millionær burde gi pengene sine til. Det viser hvor nærliggende støtten i familien er i praksis.
Og den kan utrette mye. En økonomisk overføring kan gjøre en utdanning lettere, gjøre en bolig mulig eller gi ekstra trygghet i en vanskelig livsfase. Eller den gir rett og slett glede. Ikke hver gave trenger en masterplan.
Noen velstående foreldre vil gi sine voksne barn større beløp. Andre vil heller hjelpe av og til. Atter andre forbinder økonomisk støtte med ønsket om at barna skal bli selvstendige og gjøre egne erfaringer. Ingen av disse holdningene er derfor automatisk klokere, mer kjærlige eller mer rettferdige enn de andre.
Nettopp her blir samtaler om store formuer ofte forbausende fort moralske. Den som gir mye, skal visstnok fremme avhengighet. Den som gir lite, skal visstnok være gjerrig. Men økonomisk støtte kan gjøre selvstendighet lettere uten å garantere den. Og å gi avkall på hjelp gjør ikke automatisk et ungt menneske mer selvstendig.
Til slike generelle dommer er familier for forskjellige.
En kvalitativ undersøkelse av polske familier fra 2026 beskriver hvordan foreldre og voksne barn forener økonomisk støtte med ønsket om selvstendighet. De involverte lette blant annet etter måter å ta imot eller gi videre penger på uten dermed å miste selvbildet som selvstendig handlende voksne. Dette er forskning i et bestemt samfunnsmessig miljø, ingen regel for velstående familier overalt i verden. Men den gjør én ting tydelig: Selv velment hjelp forhandles i relasjoner og oppleves ulikt.
Hvis du er interessert i spørsmålet om støtte og uavhengighet mer i detalj, finner du allerede artikkelen min Rike foreldre, voksne barn: Hvor mye hjelp er for mye?. Her vil jeg holde meg til et annet spørsmål: Må mottakeren av en privat pengegave i det hele tatt høre til familien?
Kort sagt: nei, ikke i prinsippet. Mennesker gir også penger til venner, partnere eller andre personer. Om en bestemt gave er mulig og juridisk gyldig, hvilke formelle krav som gjelder, og hvilke skattemessige følger som oppstår, avhenger imidlertid av de konkrete omstendighetene og landene som er involvert. Et verdensomspennende generelt svar ville være misvisende.
Mer spennende synes jeg uansett den menneskelige siden er. Kanskje har noen kjent personen han vil gi noe til, i flere tiår. Kanskje er det et menneske hvis arbeid eller holdning han setter pris på. Kanskje vil han støtte en bestemt livsvei. Og kanskje finnes det også grunner han ikke vil forklare for noen.
Derfor trenger ingen å spekulere i familieforhold.
Et annet valg er ingen dom over familien
Jeg har lite til overs for tekster som anbefaler formuende foreldre ikke å gi barna sine noe av prinsipp. Forestillingen om at unge mennesker bør vokse opp uavhengig, kan være en personlig verdi. Men den er ikke noe vitenskapelig frikort for påstanden om at hjelp fra foreldre i prinsippet skader. Like lite har en utenforstående rett til å vurdere en konkret familiehistorie ut fra en kontosaldo.
Og i hvert fall vil jeg ikke gjøre en privat beslutning til en konkurranse. Ingen burde lese en artikkel på nettsiden min og plutselig tro at han må gjøre noe mot familien sin for å gjøre meg en tjeneste. Hvis noen vil gi datteren sin penger, håper jeg at beslutningen passer for dem begge. Det er ingenting å snakke ned der.
Men det finnes mennesker som vurderer en annen privat gave. De har kanskje ingen barn, vil av personlige grunner gi noe til noen utenfor familien, eller har rett og slett andre forestillinger. Motivene deres angår i første omgang bare dem selv.
Det er ingen stor avsløring, men egentlig ganske banalt. Likevel snakker vi forbausende sjelden om private pengegaver til mennesker utenfor de personlige omgivelsene, mens støtte i familien og donasjoner til veldedige formål straks står klare som forståelige kategorier.
Jeg har publisert et personlig tilbud på Tired of Wealth: Hvis noen ut fra egen overbevisning vurderer en større privat gave til meg, er jeg i prinsippet villig til å snakke om det. Jeg vil faktisk gjerne ha pengene. Jeg lover ingen allmennyttig bruk og forteller ingen oppdiktet nødsituasjon for å få dem.
Jeg påstår heller ikke at jeg er den eneste personen i verden med et slikt tilbud. Og jeg går ikke ut fra at noen derfor tar kontakt i morgen og vil overføre et millionbeløp til meg. Å si muligheten høyt offentlig koster meg først og fremst én ting: motet til å innrømme hva jeg ønsker meg.
For andre følger det ingenting av dette. Jeg vil ikke snakke noen fra barna sine, familien sin eller det veldedige formålet de foretrekker. Et menneske som vil beholde pengene sine, har like lite plikt til å rettferdiggjøre seg her som noen som støtter sine pårørende.
Også for mitt tilbud gjelder: En stor gave måtte være frivillig og godt gjennomtenkt og vurderes uavhengig juridisk og skattemessig før en overføring. Reglene varierer betydelig internasjonalt, slik også en sammenligning fra OECD av skatter på gaver og formuesoverføringer viser.
Å gi en gave til et fremmed menneske er tross alt en stor personlig beslutning. At jeg er villig til å være mottaker, gjør den verken automatisk fornuftig eller automatisk feil.
Vanlige spørsmål om pengegaver utenfor familien
Kan jeg gi bort penger mens jeg lever til noen som ikke er i slekt med meg?
I mange rettsordener er det i prinsippet mulig. Forutsetningene, formen på overføringen, mulige skatter og meldeplikter kan imidlertid variere betydelig. Særlig ved store gaver eller gaver over landegrensene er en uavhengig juridisk og skattemessig vurdering nødvendig.
Må jeg gi barna mine penger når jeg er formuende?
Av det rene faktum at man er formuende, følger ingen generell moralsk plikt til å gi sine egne barn penger mens man lever. Om det finnes konkrete lovpålagte forpliktelser, avhenger av den aktuelle rettsordenen og den personlige situasjonen. Denne artikkelen vurderer ingen individuelle familiebeslutninger.
Er det galt heller å gi penger til et annet menneske enn til et familiemedlem?
Det kan ikke besvares generelt. Relasjoner, forpliktelser og personlige overbevisninger er svært forskjellige. En privat gave til noen andre er ikke noe bevis på at en familie er dårlig, og en gave i familien er ikke noe tegn på manglende selvstendighet.
Ville Tired of Wealth ta imot enhver stor gave?
Nei. Allerede fordi en stor gave måtte vurderes grundig og uavhengig, er tilbudet mitt ikke noe automatisk løfte om å ta imot. Detaljer og grenser forklarer jeg på siden Mitt tilbud.
Kanskje er det nettopp derfor et overraskende udramatisk utsagn som blir stående til slutt ved dette temaet: Den mest nærliggende personen å gi en gave til, er ofte noen fra ens eget liv. Den som vil gi nettopp denne personen noe, trenger ikke først lete etter et alternativ. Og den som ut fra egen beslutning har en annen mottaker i tankene, trenger ikke gjøre det til et korstog mot støtte i familien.
Kilder
Boileau, Bee, og David Sturrock (2023). Who gives wealth transfers to whom and when? Patterns in the giving and receiving of lifetime gifts and loans. Institute for Fiscal Studies. https://ifs.org.uk/publications/who-gives-wealth-transfers-whom-and-when-patterns-giving-and-receiving-lifetime-gifts
Olcoń-Kubicka, Marta (2026). «Managing ambivalence: Relational work in financial support between parents and adult children». Journal of Consumer Culture, publisert på nett 12. oktober 2026. https://doi.org/10.1177/14695405261495004
Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) (2021). Inheritance Taxation in OECD Countries, kapittel 3: «Inheritance, estate, and gift tax design in OECD countries». OECD Publishing. https://www.oecd.org/en/publications/inheritance-taxation-in-oecd-countries_e2879a7d-en/full-report/component-6.html